Kundehistorie
Lokaliseringsteknologi er nøkkelen til mestring av eget liv
Dette er historien om hvordan livet til en familie rammet av demens har bedret seg etter at de tok i bruk lokaliseringsteknologi, og hvilke gevinster kommunen også opplever.
Hva er lokaliseringsteknologi?
Lokaliseringsteknologi, ofte bare kalt «GPS», er en etablert tjeneste i mange norske kommuner. GPS er en sporingsbrikke som tjenestemottakeren bærer med seg, og brikken sender informasjon om hvor vedkommende er, slik at han eller hun kan lokaliseres ved behov. Denne tjenesten kan være med på å tilrettelegge for at pasienter med demenssykdom kan mestre eget liv, samt ikke minst være et trygt og livsviktig hjelpemiddel for både pårørende og bruker. Du kan lese mer om Safemate sin mobile trygghetsalarm her.Det er dessverre ikke gitt at tjenesten fungerer knirkefritt, selv om lokaliseringsteknologi tilbys som del av de kommunale tjenestene. Det er store variasjoner i hvordan kommunene tar i bruk lokaliseringsteknologi i sine tjenester. For å lykkes med denne typen velferdsteknologi viser erfaring at samhandling mellom familien til tjenestemottaker og helsetjenesten må fungere. Mange pårørende får et stort omsorgsansvar med å følge opp den daglige bruken av lokaliseringsteknologi. Dette skal vi gi det et innblikk i fra denne anonymiserte, men sanne historien.
Demens kan skape farlige situasjoner om vinteren
På en av de mørkeste dagene i året viste gradestokken kalde -6. Holken var så farlig at folk flest ble oppfordret til å holde seg innendørs. «Marit», som har en far med demenssykdom, fikk denne ettermiddagen varsel via Safemate sporingsapp-en på telefonen om at faren hadde gått ut av huset. Fordi Marits far har langtkommet demenssykdom skjønte Marit umiddelbart at faren neppe var kledd etter værforholdene, og at han heller ikke ville klare å finne hjem på egenhånd. Hun visste også at faren ikke lengre evnet å håndtere trafikksituasjonen, og var følgelig bekymret for at en trafikkulykke skulle skje.Med lokaliseringsteknologi kan mange leteaksjoner etter pasienter med kognitiv svikt unngås, fordi teknologien forteller hvor personen er. Likevel kan vi ofte lese i avisene om savnede personer som ikke blir funnet i god behold, fordi de ikke var utstyrt med GPS. Faren til Marit hadde denne dagen på seg GPS som varslet telefon hennes da han forlot «geofence», som er et usynlig elektronisk gjerde. Hans bevegelser ble sporet og han ble heldigvis funnet.
Takket være GPS-brikken fra Safemate og hjemmesykepleien som var behjelpelig med å hente faren, endte denne historien godt.
Lokaliseringsteknologi er ikke ny teknologi
Det er snart 10 år siden SINTEF gjennom rapporten «Trygge Spor» fastslo at bruk av lokaliseringsteknologi og GPS har åpenbare gevinster. Når en tjeneste som lokaliseringsteknologi kan være forskjellen på om mennesker med demenssykdom kan bo hjemme eller på sykehjem, med de overveldende gevinstene vi kjenner ved å kunne bo hjemme, er det forunderlig at det så krevende å få tjenesten etablert i norske kommuner. Hvor stopper ting opp?Pårørende Marit tror det handler om flere forhold. Dels handler det om at det tar tid å mykne opp sementerte forestillinger om at GPS representerer overvåkning med negativt fortegn. Det handler dessuten om at helsepersonellet som pårørende møter, ikke har den nødvendige kunnskap om teknologien. Til sist så strever fortsatt helsetjenesten med å etablere gode samarbeidsformer/dialoger som lindrer omsorgstyngden de pårørende har.
Digitaliseringsrådgivere i kommunen er nøkkelen til endring
Marit, som begynte sin innsats for at faren skulle få GPS for flere år siden, har merket at kommunen siden den gang har blitt mer imøtekommende med å tilby GPS som tjeneste. Hun tenker at hun kunne vært forskånet for mye bekymring for hennes fars ve og vel om tjenesten hadde vært tilgjengelig for henne og faren betydelig tidligere.Marit peker på at det er den nye rollen i Harstad kommune, digitaliseringsrådgiveren, som har vært avgjørende for å bidra til å tette gapet mellom teknologi, helsetjenester og pårørende. Men hun er tydelig på at arbeidet langt fra er ferdig. Rutiner, ansvar og opplæring må tydeliggjøres slik at samarbeidet fungerer godt. Jfr Demensplan 2025, formulert av Helse og omsorgsdepartementet, er det viktigste i dette samspillet at brukere og pårørende blir lyttet til, slik at persontilpassede løsninger kan utformes.
Apropos persontilpassede løsninger: Det siste halvåret har kommunen fattet vedtak om at faren til Marit skal få GPS rundt halsen hver morgen. Dette er en handling som for en hjemmetjeneste som likevel besøker faren daglig tar 10 sekunder, men som har enorm verdi for pårørende i form av reduserte bekymringer.
Innføringen av velferdsteknologi i Harstad kommune ble tydeligere satt på dagsorden da Trine Lyså i 2021 ble ansatt i en nyopprettet stilling som digitaliseringsrådgiver for helsesektoren. I forkant har kommunen flere års erfaring med å prøve ut velferdsteknologi.
– Vi lærte i prosjektperioden at innføringen er en sammensatt prosess, og det sies at bare 10% av innsatsen er opplæring og bruk av selve teknologien. Hele 90% er forhold som er på utsiden at det teknologiske, som for eksempel endrede arbeidsprosesser. For å håndtere kompleksiteten i bruk av blant annet lokaliseringsteknologi gjorde at Harstad kommune opprettet egne stillinger som digitaliseringsrådgivere, forteller Trine.
Digitaliseringsrådgivers rolle synes Trine er beskrivende; altså minske gapet mellom teknologien, helsepersonell og pårørende.
Tjenesteinnovasjon ut fra brukernes interesse
– GPS er en sårt trengt teknologi, men regelverket for å kunne ta tjenesten i bruk, kan være forvirrende, forklarer Trine.– For å få klarhet i hvordan vi skulle tolke regelverket var vi i kontakt med Statsforvalteren, Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og Kommunenes Sentralforbund (KS). Ingen av disse kunne gi oss en fasit på hvordan vi som kommune skulle tolke regelverket, forteller den dedikerte digitaliseringsrådgiveren.
I forlengelsen av dette har det eksistert usikkerhet over hvordan lokaliseringstjenester best kan innføres, med det resultat at tiden har gått uten vellykket iverksettelse av tjenesten. I fravær av tydelige nasjonale føringer har digitaliseringsrådgivere, kommuneadvokat og saksbehandlere for tjenestene utviklet et eget tjenesteforløp. Det er viktig at vi her hele tiden tenker utvikling ut fra brukerens interesse, behov og sikkerhet.
Innovativ tankegang er nødvendig
Arbeidet i Harstad kommune resulterte i en erkjennelse av at innovativ tekning var nødvendig, noe som innebærer at ansatte må akseptere at oppgaver og rutiner måtte endres, samt at ny kunnskap måtte til for å utføre nye oppgaver.– Det handler om å endre forståelsen for hva teknologi kan bidra med, noe som krever endring og tar tid, forteller Trine.
Det er Digitaliseringsrådgivers ansvar å legge til rette slik at rutinene blir iverksatt, og finne systemer/utarbeide rutiner for å kvalitetssikre at de nye arbeidsoppgavene blir gjennomført. Det kreves et kontinuerlig samarbeid mellom helsepersonell og deres ledere. Eksempler på nye arbeidsoppgaver er å kartlegge hvordan en person skal få med seg GPS-en, hvem om skal kunne spore den og eventuelt hvem som skal reagere på hendelsen/på utløste alarmer. Dette er utfordrende, først og fremst fordi helsepersonell allerede har en presset arbeidshverdag med begrenset kapasitet til å håndtere nye oppgaver. I lys av denne virkeligheten er det spesielt viktig å involvere pårørende, nettopp for å forsikre seg om at helsetjenesten ikke pålegger pårørende økte omsorgsoppgaver som kan bli for overveldende å håndtere.
Kontinuerlig informasjonsarbeid
Harstad kommune jobber kontinuerlig med kommunikasjon og informasjon til befolkningen. Dette gjøres gjennom kommunens nettsider, søknadskjema, informasjonsmateriale, undervisninger og informasjonsrunder på aktivitetssentre, organisasjoner og hos andre samarbeidspartnere.Digitaliseringsrådgiveren i Harstad kommune har som oppgave å koordinere og støtte brukere, pårørende og helsepersonell som er involvert/bruker lokaliseringsteknologi i form av GPS.
– Digitaliseringsrådgiveren skal være et ledd som skal fjerne «plunder og heft» for de ansatte, men samtidig være en støttende funksjon til bruker og pårørende av GPS. Det er også av denne grunn at det er viktig at vi har en leverandør som vi kan kontakte og som vi kan samarbeide med. Slik kan vi sammen tilpasse og utvikle produktene til det beste for brukerne, sier Trine.
Godt fundament er viktig
For at kommunene trygt skal kunne ta i bruk teknologien slik at de som benytter seg av den kan mestre sine liv og utføre betydningsfulle aktiviteter i hverdagen, er det nødvendig å bygge fundamentet godt og stødig. Dette gjøres med grundig kartlegging av behovet, en god anskaffelsesprosess der teknologien blir kjøpt inn samt etablering av gode avtaler. Økonomi for drift og investering må være godt forankret, og sikkerhet for at brukerens personvern og individuelle behov er ivaretatt er en forutsetning. De ansatte og pårørende må få opplæring slik at de er i stand til å håndtere en forsvarlig tjeneste. Og man må ha på plass rutiner slik at enhver vet hva sitt ansvarsområde innebærer ved bruk av teknologien.Hverdagen for familien til Marit har endret seg etter at de tok i bruk lokaliseringsteknologi. De kan leve sine liv med betydningsfulle aktiviteter, og samtidig føle trygghet og sikkerhet ved bruk av GPS. På den måten vinner alle parter; faren kan bo hjemme i sitt eget hjem og utføre betydningsfulle aktiviteter, Marit, som pårørende, kan lokalisere sin kjære ved behov, og kommunen kan benytte verdifull tid til andre oppgaver.
Kilder:
Du får hjelp av oss fra første stund
Vi sørger for en god implementering, opplæring og løpende drift, slik at dere blir trygge på Sensios velferdsteknologi. Sammen skaper vi
#MerTidTilOmsorg
